Systemet vil bli oppdatert tirsdag 28. mai 2024 fra kl. 13 og vil være helt utilgjengelig i opptil 6 timer.
Vi beklager ulempene dette kan forårsake. Se detaljert informasjon etter oppdateringen på blog.portfolio.no.

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Fagbegreper

A

ADHESJON
Adhesjon kommer fra det latinske ordet adhaere = vedhefting, fasthenging, gnidningsmotstand. Det kan være vedheft mellom to ulike produkter, for eksempel mellom de enkelte lagene i en lakkoppbygning. Adhesjon blir ofte forvekslet med kohesjon (se kohesjon).
AKRYLHARPIKSLAKK
Akrylharpikslakker er bygd opp på basis av akrylsyreestere og metakrylsyreestere. Disse har en spesiell klarhet og lysbestandighet. Det gjør denne lakktypen spesielt egnet til metallic-varianter og briljantfarger. Ved lakkering av biler skiller vi mellom tre forskjellige akrylharpikslakker:
  • innbrenningslakk, som bare benyttes ved industriell lakkering
  • termoplastiske lakker, som benyttes i så vel produksjon som ved reparasjoner
  • to-komponents lakker, type Autocryl, som benyttes ved fagmessige reparasjoner
AVFETTING
Fjerning av fettholdige bestanddeler fra overflaten som skal behandles. Fett vil virke kraftig nedsettende på vedheften til en lakk. En må derfor gjøre en grundig forbehandling, der avfetting inngår som et viktig element. Industrien har gjerne egne fettfjerningsanlegg, for eksempel bilindustrien.
Tilbake til toppen

B

BINDEMIDDEL
Den ikke-flyktige, løselige delen av lakken. Bindemiddelet omgir pigmentpartiklene og binder dem til hverandre. Gjennom en fysisk og kjemisk tørking får vi en sammenhengende lakkfilm. Det upigmenterte, løselige bindemiddelet kalles klarlakk.
BLANDBARHET
Det å blande ulike lakker er ikke å anbefale med mindre lakkprodusentene uttrykkelig sier at de er blandbare. En skal også være forsiktig med å blande lakk og tynner fra ulike produsenter. Lakkprodusenten har produsert lakken slik at den skal ha optimale egenskaper når vi bruker en bestemt mengde tynner av forutsatt type. Det er bare da vi får riktig bearbeidbarhet og kvalitet.
BRUKSTID (Pot life)
Brukstiden er den tiden vi har til rådighet for å bearbeide et to-komponents produkt etter at det er blandet med herderen. Når brukstiden har utløpt, vil viskositeten bli vesentlig høyere. Dette hindrer videre bruk og bearbeiding. For mange produkter (f.eks. en reaksjonsprimer) vil det ikke finne sted noen tydelig viskositetsøkning. For å unngå lakkfeil er det svært viktig at en holder seg til lakkprodusentenes anvisninger.
Tilbake til toppen

D

DEKKEGENSKAPER
Dekkegenskapene beskriver de egenskapene lakken har til å sette farge på og dekke underlaget. Dårlig dekkende egenskaper skyldes gjerne dårlig påføring eller for sterk fortynning. Hvitt og pastellfarger har gjerne gode dekkende egenskaper. Det finnes imidlertid en rekke lakktyper med et stort innslag av laserende pig menter (gjennomsiktige/gjennomskinnelige). Dårlige dekkegenskaper må ikke føre til påføring i tykkere lag. En må heller prøve seg frem med en egnet grunningsfarge.
DIFFUSJON
Diffusjon viser til den evnen molekylene i en væske eller gass har til å bre seg i det omliggende rommet. Diffusjon kan skje gjennom folier eller lakklag når det finnes tilstrekkelig store porer til at de diffunderende molekylene kan slippe gjennom. Gode diffunderingsegenskaper for vanndamp anses som en positiv egenskap for maling beregnet på treunderlag, fordi det gir likevekt mellom fuktighet i atmosfæren og fuktigheten i den malte gjenstanden. For lakk til metall vil vi imidlertid prøve å hindre slik inntrengning av fuktighet, for det vil føre til korrosjon av grunnmaterialet. En diffusjon av tjæreholdige stoffer vil også lede til misfarging.
Tilbake til toppen

E

ELASTISITET
Elastisitet er den egenskapen et legeme har til å innta sin opprinnelige form etter at det har vært deformert av en ytre kraft. I forbindelse med biler er dette spesielt aktuelt for myke kunststoffdeler. Høyverdige lakkmaterialer tåler en viss grad av deformering. Dette skjer gjerne gjennom vibrasjon og temperatursvingninger som gjelder for både metall- og trelakkering.
ELEKTROFORESE
Elektroforese er vandring av molekyler eller veldig små partikler i en væske under påvirkning av et elektrisk felt. Elektroforese er en påføringsmetode der gjenstanden blir dyppet ned i et påføringsbad. Dette badet er fylt med en vannfortynnbar lakk. De faste partiklene (tørrstoffet som ikke fordamper) utgjør gjerne mellom 6 og 15 %. Dette er altså en relativt mager oppløsning. Det blir deretter satt på en elektrisk spenning ved at den gjenstanden som er nedsenket, har positiv ladning (anode), mens selve karet har negativ ladning (katode). I det feltet som dermed oppstår, vandrer lakkpartiklene til den nedsenkede gjenstanden. Etter at de har slått seg ned på objektet, skjer det en kjemisk prosess, og partiklene danner enn vannuløselig film. På grunn av spenningen vil en få et like tykt belegg på spisser og kanter. Dette er problemet under en tradisjonell sprøyteprosess. På grunn av lakkens isolerende virkning vil oppbygningen på alle hulrom og vanskelig tilgjengelige flater få et like tykt belegg.
ELEKTROSTATISK LAKKERING
Fint forstøvet lakk må følge et elektrisk felt. Dette skjer ved at en har satt en motsatt elektrisk ladning på den gjenstanden som skal lakkeres, og de fint forstøvede lakkpartiklene. Fordi lakkpartiklene må følge feltlinjene, vil en kunne lakkere en rund gjenstand, for eksempel en ball, uten å dreie den. Denne lakkeringsmetoden er meget rasjonell og gir svært lite materialtap.
ELOKSERING
Dette er en elektrokjemisk behandling av aluminium i et oksiderende bad. Ved å øke tykkelsen på det naturlige oksidlaget (belegget som oppstår mellom oksygen og aluminium) skapes både økt motstand mot korrosjon og mekanisk slitasje.
EPOKSYHARPIKS (EPOKSYLIM)
Epoksyharpiks er en bindemiddeltype som rent lakkteknisk egner seg både til brennlakker, luft- og ovnstørrende lakker. Denne bindemiddeltypen brukes også til lim. Den er spesielt egnet til reaksjonsprodukter som benyttes i grunning og fyller. De utmerker seg med en meget god vedheft, elastisitet og motstandsdyktighet mot vann, oljer og alkalier. Her har en spesielt lagt vekt på deres gode egenskaper som mellomsjikt.
Tilbake til toppen

F

FILMTYKKELSE
En måler tykkelsen av den ferdigtørkede lakken. En ser altså på tykkelsen etter at løsemidlene har gått ut og lakken sitter godt til underlaget. Vi bør følge de filmtykkelsene som angis av produsenten. Filmtykkelsen på lakk måles i μm.
FLAMMEPUNKT
Flammepunktet er den laveste temperaturen når en væske fordamper, og denne dampen antennes ved blanding med luft når vi tilfører en åpen flamme.
FLEKKDANNELSE
Sparkelpartier som ikke er tilstrekkelig tørket eller isolert, vil på grunn av blant annet sine sugende egenskaper danne matte flekker på overflaten av lakken. Slike sparkelflekker eller andre fargeavvik i grunningen vil også kunne gi fargeavvik i lakkoverflaten. Alkalisk sprut, for eksempel fra byggevirksomhet, danner svovelsyre. Dette kan gi mørke flekker på metallic-lakk. Ved å overdosere herderen i en polyestersparkel vil vi i forbindelse med enkelte lakktyper få en flekkdannelse.
FORDAMPINGSTALL / RELATIV FORDAMPINGSHASTIGHET
Fordampingshastighet er forholdstall som viser hvor rask fordamping et løsemiddel har i forhold til en spesiell eterblanding. For rask fordamping vil trekke varme fra overflaten på den lakkerte gjenstanden, og ved høy luftfuktighet vil dette kunne lede til et fint nedfall på den lakkerte flaten.
FOSFATERING
Fosfatering er tynne, passiviserende, heftforberedende, finkrystallinske beskyttelseslag som har festet seg til stålplaten gjennom en kjemisk behandling med en fosforsyreløsning. Behandlingen skjer i forbindelse med avfetting og deretter grundig skylling. En slik spyling skjer ved hjelp av helt avsaltet vann. Dette er av stor betydning fordi det ikke må forekomme spor etter saltløsninger på platene. Som nevnt andre steder vil dette kunne føre til blæredannelse. Salt er hygroskopisk, det vil si at det trekker til seg fuktighet.
FYLLEGENSKAPER OG FYLLEVNE
Fyllegenskaper og fyllevne viser til den egenskapen en lakk har til å jevne ut mindre uregelmessigheter i underlaget. Dette er avhengig av så vel de faste partiklene i lakken som selve lakktypen.
FYLLSTOFF
Fyllstoff skal ikke bare være en prisreduserende del av lakken, men må velges nøye for å få den mest gunstige massetettheten (densiteten). Stoffene må også ha de riktige kvalitets- og bearbeidingsmessige egenskapene. Her skal vi nevne egenskaper som stabilitet, slipbarhet, heftegenskaper, korrosjonsbeskyttende egenskaper osv.
Tilbake til toppen

G

GALVANISERING
Galvanisering er en elektrokjemisk prosess der metallet belegges med et tynt lag av et annet metall, f.eks. sink, for å korrosjonsbehandle metallet.
GALVANISK KORROSJON
Dersom stål kobles sammen med aluminium, blir stålmaterialet en katode i elementet og beskyttes. Samtidig vil anodemetallet (aluminiumet) brytes ned. Denne prosessen fremskyndes vanligvis av fukt og salt og kalles galvanisk korrosjon.
GFK
Forkortelse for glassfiberforsterkede kunststoffer. Bildeler laget av UP-GFK finnes ofte i frontdeler på eldre amerikanske personbiler (UP er en forkortelse for umettet polyester). Lakkering av slike deler medfører sjelden noen problemer.
GJENNOMHERDING
En fullstendig gjennomtørking av så vel overflaten som de underliggende lakklagene. En for rask uttørking av overflaten vil hindre opptak av surstoff i en oksiderende lakk og dermed også hindre utdunsting av løsemidlene og gjennomherding av lakken.
Tilbake til toppen

H

HARDHET
En beskrivelse av lakkens motstandsdyktighet mot mekanisk påvirkning. Dette måles i lakkindustrien med forskjellige instrumenter. En lakkerer vurderer dette med en negl eller blyantspiss.
HETEROGEN/HOMOGEN
Heterogen = ulik, i motsetning til homogen = lik. Det er her snakk om fordeling i bindemiddelet, gjerne i forbindelse med opprøring.
HYGROSKOPISK
Stoffer som trekker til seg vann og binder seg med vannet, kaller vi hygroskopiske. De er lakkfiendtlige og ikke brukbare i lakkproduksjonen. De er videre høyst uønsket under selve lakkeringsprosessen. For lakkereren representerer de en stor fare og kan føre til bobledannelse. Det finnes faktisk herdere som er hygroskopiske. Disse vil være merket på emballasjen med eget symbol om at den må lagres tett.
Tilbake til toppen

I

INNBRENNING
Med innbrenning mener vi en gjennomherding av lakk som er satt sammen av bindemidler som bare reagerer over en minstetemperatur. En lufttørkende lakk blir ikke til en brennlakk selv om en tørker den ved høy temperatur, for en brennlakk må herdes ved en viss temperatur.
IONEUTJEVNER
Et ion er et elektrisk ladd atom. Ioner med motsatte ladninger tiltrekker seg hverandre og kan danne bindinger. Vi kan tenke oss hvordan vann legger seg som dråper. Noen stoffer binder spesielle ioner. Vanlig springvann inneholder en større eller mindre konsentrasjon av mineralsalter. Ved å benytte en ioneutjevner kan disse mineralsaltene fjernes fra vannet. Vannet blir ført gjennom to beholdere som er fylt med to forskjellige kunstharpiksgranulater. Overflatene er henholdsvis positivt og negativt ladet. Den negative ladningen vil binde positive ioner i vannet, mens de positive vil trekke de negative ionene ut. På denne måten blir vannet helt renset for mineralsalter. Avhengig av vannmengden og hardhetsgraden må en skifte ut kunststoffharpiksfyllingen. Vann som brukes til fortynning av vannløselig lakk, er avionisert og avsaltet. Dette vannet er helseskadelig å drikke.
ISOCYANAT
Råstoffbasis i herdertilsetningen for to-komponentlakker og forandringen av alkydharpikslakken i to-komponentlakken. Dette er et allergifremkallende stoff og meget helseskadelig.
Tilbake til toppen

K

KAPILLARITET
Den egenskap porøse medier med trange åpninger (kanaler) har til å suge opp en væske over det nivået tyngdekraften skulle tilsi. Disse kapillarkreftene bidrar f.eks. til at tynnstoff trekker inn mellom karosseriplatene ved korrosjonsbeskyttelse.
KATALYSATOR
Stoff som inneholder en kjemisk reaksjon eller akselererer denne. Som eksempel kan vi nevne at en ved herding av et materiale på polyesterharpiksbasis benytter peroksid som katalysator.
KOHESJON
Bindekraften mellom like stoffer, for eksempel inne i en lakkfilm eller lim.
KONSISTENS
Et kjent begrep for de forskjellige former et flytende stoff kan ha, for eksempel pastaform, flytende eller tiksotropisk (se tiksotropisk).
KONTROLLGRUNNING
Et hjelpemiddel når en skal kontrollere sliping og eventuelle gjenstående ujevnheter i en overflate. Dette består av et kontrastmiddel på spray eller som fint pulver. Brukes ved sliping av sparkel.
KORROSJON
Ødeleggelse av et metall gjennom forvitring eller annen påvirkning. Dette kan i stor grad hindres med lakk. Spesielt er dette viktig for stål når det gjelder å beskytte mot rust. Her må vi vurdere grunningens kvalitet. Det finnes mange gode produkter.
KTL
Forkortelse for en lakkeringsmetode med neddypping i et katodisk bad. I badet befinner det seg en vannløselig dypplakk med et innhold på 20 % tørrstoff. Et spenningsfelt som oppstår mellom den delen som skal lakkeres og selve badet, fører lakkpartiklene til karosseridelen. Et kraftig lakksjikt er avhengig av den påsatte spenningen, tiden og temperaturen i badet. Ved opptak av den nedsenkede gjenstanden blir den spylt slik at overflødig lakk fjernes. Karosseriet tørkes deretter ved 185 °C.
KUNSTSTOFF (forkortelser)
I henhold til DIN 7728
ABS Akrylnitril-Butadien-Styrol-polymer
EP Epoksyharpiks
PA Polyamid
PE Polyetylen
PMMA Polymetylmetakrylat
PP Polypropylen
UP Umettet polyester
PUR Polyuretan
PVC Polyvinylklorid
EPDM Etylen-Propylen-Dienpolymerisat
Tilbake til toppen

L

LAGRING
Når vi unntar det vi beregner som dagens behov, skal all lakk lagres i godt lukket emballasje som oppbevares oversiktlig i et temperert rom med lav fuktighet. Vi må også ta hensyn til at de til enhver tid gjeldende forskrifter må følges. Polyesterfyller og -sparkel må ikke lagres ved for lave temperaturer. De bør lagres ved +15 °C til +25 °C.
LAKKFJERNING
Fjerning av gammel lakk ved hjelp av kjemiske midler. Etter en kort virketid vil en kunne fjerne den myknende lakken ved hjelp av en sparkelspade eller en vannstråle.
LETTMETALL
Krever spesielt grundig avfetting med et egnet avfettingsmiddel. For å oppnå en varig dekkende lakkoppbygning er det helt nødvendig å benytte en metallreaktiv heftgrunning (syregrunning).
LUFTFUKTIGHET
Atmosfæren kan – avhengig av temperaturen – oppta en maksimal mengde vanndamp. Den maksimale mengden er:
      Ved 20 ° C 17,3g/m3 luft
      Ved 10 ° C 9,4g/m3 luft
      Ved 0 °C 4,8g/m3 luft
Som vi ser, er mengden synkende ved synkende temperaturer. Hvis vi får en fuktighetskonsentrasjon som går utover disse grensene, får vi utskillelse av dugg. Forholdet mellom denne maksimale luftfuktigheten og den som er til stede på et aktuelt tidspunkt, kalles den relative luftfuktigheten.
LØSEMIDLER
Mer eller mindre flyktige stoffer som har den egenskapen at de løser opp en lakk (eller andre stoffer). Ut fra de løsemidlene som finnes i lakken, må vi bruke tilsvarende midler for påfølgende fortynning av lakken. Vann er også et løsemiddel.
Tilbake til toppen

M

MANGLENDE HERDING
For lakker som herder gjennom oksidasjon, vil manglende herding i de fleste tilfeller skyldes for tykke lakklag og for rask tetting av overflaten. For brennlakker vil det skyldes for lav temperatur og/eller for kort brenntid.
MASSETETTHET ELLER DENSITET
Massetetthet (densitet) angir hva en gitt mengde av et legeme, stoff, en væske eller gass veier i forhold til vann. Massetetthet ble tidligere angitt i gram per cm3, for eksempel 1,123. Med SI-normen har en gått over til kg per m3. Den massetettheten som er angitt i eksempelet, blir da 1123. En vurdering av egenvekt er nødvendig når lakken blir solgt i kilogram og ikke i liter.
MIKRO = MIKROMETER
Mikro, gresk my (μm) = 0, 000001 m. (Dette er mål som en benyttes vitenskapelig som egnet måleenhet for små lengder.) En herdet lakkfilm måler 30–50 μm. En total lakkoppbygning ligger på 120–150 μm. Til sammenligning ligger bølgelengden på det lyset vi ser, på mellom 0,4 og 0,8 μm.
Tilbake til toppen

N

NITROCELLULOSE
Et fiberstoff som utvinnes av bomull eller tre, og som deretter nitreres (behandles med salpetersyre eller ammoniakk) til nitrocellulose. Stoffet kalles også kollodiumbomull og brukes som bindemiddel ved fremstilling av nitrolakk. Denne lakktypen benyttes ikke lenger som billakk på grunn av dens dårlige fyllende egenskaper og store krav til pleie.
NORMER FOR SLIPEPAPIR
Den nummereringen som skjer etter kornstørrelse, er ikke enhetlig. I USA- standarden skilles det mellom silisiumkarbid og aluminiumoksid. Det er også forskjeller mellom USA-normen og den europeiske FEPA-normen. I tabellen nedenfor kan vi se at korning 240 kan svare til et par graderinger i den europeiske normen. For at en bedre skal kunne skille mellom de ulike normene, er den europeiske normen merket med en P foran selve korningsnummeret.
OKSIDASJON – OKSIDATIV HERDING
Et stoffs reaksjon med oksygen under dannelse av et oksidasjonsprodukt, for eksempel rustdannelse på stål eller sinkoksid (sinkhvitt) ved oksidasjon av sink.
Tilbake til toppen

P

PASSIVISERING
Med passivisering menes (i lakkterminologien) det å foreta en korrosjonshemmende behandling av en metallisk flate, for eksempel ved fosfatering. På grunn av krav til teknisk utstyr er denne metoden mest forbeholdt industriell produksjon. I håndverksbedrifter skjer slik behandling for det meste ved hjelp av metallreaktive grunninger. Vi kaller det også korrosjonshindrende grunninger.
PEROKSID
Reaksjonsvennlige, organiske substanser som sammen med et mykemiddel i form av en herdepasta eller væske vil gjøre en polyestersparkel lett bearbeidbar. Peroksid virker etsende på huden og slimhinnene. Sprut i øynene må straks skylles med 2 % natriumkarbonatløsning. Deretter må en snarest mulig ta kontakt med en øyelege.
PIGMENT
Betegnelse på ikke-oppløselige fargeelementer. Dette i motsetning til oppløselige organiske fargestoffer.
POLYMERISASJON
Kjemisk reaksjon mellom like eller forskjellige stoffer der det skjer en forstørring av molekyler. Dette arter seg som en viskositetsøkning frem til stoffet til slutt blir uoppløselig.
POLYURETANLAKK = PUR-LAKK
To-komponentlakk som gjennom reaksjon mellom de to komponentene (lakk og herder) gir en helt spesiell holdbarhet når lakkfilmen er herdet. Denne lakktypen benyttes der det stilles store krav til så vel mekanisk holdbarhet som kjemisk motstandsdyktighet. Lakken er motstandsdyktig mot syrer, lut, fett, damp og mange kjemikalier. I bilindustrien brukes lakken vesentlig på nyttekjøretøyer og biler i offentlig kommunikasjon.
PRIMER
Kalles også grunning på norsk. Dette er en betegnelse på det første heftformidlende sjiktet mellom platen og lakken (se washprimer og reaksjonsprimer). Primer er sjiktet som sprøytes på før fyller. Dette laget er ofte svært tynt (ca. 20 μm).
PRODUKTDATABLAD
Produktdatablad og bruksanvisning finnes alltid for de ulike lakkproduktene. De beskriver normal bruk av produktet, og en må alltid ta hensyn til disse. På grunn av de mange ulike bruksområdene og ulike arbeidsbetingelser må vi ta hensyn til at vi av og til får avvikende bearbeidingsmetoder. En lakkprodusent vil ikke kunne ta på seg ansvaret for at hans lakkprodukt blir riktig behandlet til enhver tid. Produktdatabladet vil foreslå velegnede produkter som kan inngå i et komplett lakkeringssystem.
PULVERLAKK
Pulverlakk er løsemiddelfri. Den påføres elektrostatisk ved at den ledes inn i et elektrostatisk felt. Vedheften på den gjenstanden som skal lakkeres, skyldes den elektriske motsatte ladningen av denne gjenstanden og lakkpulveret. Ved oppvarming til 150–230 °C i en brennovn vil pulveret smelte. Pulverlakk som ikke treffer og hefter til gjenstanden, kan brukes om igjen. Det betyr at vi får nesten 100 % utnyttelse av lakken. En annen fordel er at lakken ikke inneholder noen løsemidler, noe som gjør den miljø- og helsevennlig. Den representerer heller ingen brannfare. En oppnår også jevn og god sjikttykkelse i ett lag. Av forståelige årsaker er denne lakktypen spesielt egnet for industriell lakkering i store serier. Også i bilindustrien følges utviklingen av denne lakktypen med interesse.
Tilbake til toppen

R

RAL (Reichs-Ausschuss für Lieferbedingungen eller Rikskomité for leveransebetingelser.)
En vanlig benyttet forkortelse for det tyske utvalget som setter normer for lakk- og malingsprodukter. Dette forenkler både for produsent og forbruker, og binder blant annet like farger opp i et fargeregister.
REAKSJONSPRIMER
Gjennom en kjemisk reaksjon med tilsatsoppløsning som inneholder fosforsyre (brukstid), og metallplaten (som gir et jernfosfatsjikt) og en reaksjon bestanddelene imellom får en svært god forbindelse med grunningen. Sinkkromatet som finnes i pigmenteringen, gir en utmerket korrosjonsbeskyttelse. Selv ved skade på lakken, for eksempel på grunn av steinsprut, vil en klare å hindre rustdannelse.
RUSTSKADER/KORROSJONSSKADER
Dette er et resultat av flere faktorer. Slike skader kan skje i alle tekniske metaller som inneholder forurensninger i form av karbon, silisium, mangan, fosfor og svovel. For å kunne forstå dette bedre må man tenke seg en metalloverflate som en mosaikk av små positivt og negativt ladde elementer. Mellom disse og det metallet som ligger rundt, kan det fritt og uhindret gå en elektrisk strøm når det dannes en elektrolytt ved tilførsel av fuktighet. I denne prosessen løsner det metall ved anodene. Dette frie metallet vil bli overført til en metallforbindelse. For å hindre en slik korrosjonsdannende strøm kan en legge på et passiviserende sjikt som beskyttelse. Det kan gjøres ved fosfatering eller behandling med en reaksjonsprimer. På grunn av den katodiske beskyttelsesvirkningen i sinkkromatlaget vil det være en beskyttende virkning selv etter at belegget har fått mindre skader. Det er svært viktig å nøytralisere rust så raskt som mulig ved å påføre ny grunning. Vi kan også nøytralisere ved hjelp av en elektrolytt (= strømledende væske) og slik få en ny korrosjonsbeskyttelse.
Tilbake til toppen

S

SALT
Lakk er en halvt gjennomtrengelig membran. Det vil si at den lar en begrenset mengde vann, dugg eller luftfuktighet trenge gjennom. Hvis det finnes spor av løselig salt under lakkfilmen, kan en få en saltløsning når det kommer vann under lakken. Dette vil gi et betydelig osmotisk trykk. (Saltet kan være rester av fordampet vann etter vannsliping.) Vedheften til underlaget blir forstyrret, og det vil bli ført mer væske innunder lakken, og trykket vil øke. Til slutt vil det løfte lakkoppbygningen og danne blærer. Derfor er det svært viktig å fjerne enhver rest av slipevann.
SELVANTENNELSESTEMPERATUR
Det temperaturen der en får selvantennelse av en gass eller væske uten tilførsel av åpen varme. Må ikke forveksles med flammepunkt. Selvantennelsespunktet for billakker og deres løsemidler ligger svært høyt.
SILIKON
Silikon er et bindemiddel som er bygd på basis av silikonharpiks. Det utmerker seg både ved god varme- og værbestandighet. En høy pris begrenser bruken av dette stoffet. Silikonolje benyttes i lakker som overflateaktivt stoff, flytemiddel, oppløsningsmiddel og antiskummiddel. Den benyttes også i polish og i noen lakkpleiemidler både til biler og i husholdningen. Silikon skaper ofte problemer for lakkerere fordi det er den vanligste årsaken til kraterdannelse eller «fiskeøyne» i lakken. Det finnes effektive antisilikonmidler som kan hindre slike skader.
SLIPEVENNLIGHET (AVVIRKNINGSVENNLIGHET)
En slipeprosess krever lang tid og mye slipepapir. Det har derfor alltid vært ønske om å utvikle en lett slipbar sparkel og fyller, uten at en har måttet fire på kravet til lakkeringens kvalitet og vedheft. Fordi de aktuelle stoffene ofte blir hardere ved aldring, er det viktig å velge riktig tidspunkt for sliping.
Tilbake til toppen

T

TIKSOTROPISK
En egenskap flere stoffer kan ha ved at de har en relativt høy viskositet når de er i ro – de er ofte geleaktige – mens de er mer lettflytende når de behandles ved stryking, sparkling eller sprøyting. Når de igjen kommer i en rolig tilstand, blir de raskt mer tungtflytende. Eksempel på dette er produkter som lakkfjerner. Vannfortynnbare baselakker er vanligvis også tiksotropiske.
TO-KOMPONENTMATERIALER
Materialer som er bygd opp av et basismateriale og en herder. Ved å blande inn herderen like før materialet skal brukes, setter vi i gang en kjemisk reaksjon som leder til en herding av produktet. Blandingen må brukes i løpet av et bestemt tidsrom (brukstid).
TRANSPORTBESKYTTELSESGRUNNING
Reserve- og erstatningsdeler kan ofte være sprøytet med en korrosjonsbeskyttelse som ikke er egnet som permanent vedheft eller grunning for lakkoppbygningen. Denne beskyttelsesbehandlingen må derfor fjernes før lakkering. Hvis vi er i tvil om vi har klart å fjerne beskyttelsesbehandlingen, må vi ta en løsemiddeltest, eller vi må fjerne hele grunningen.
TUNGSTEN
Tungsten eller wolfram er et grunnstoff. Metallet har meget høyt smeltepunkt, og innenfor bilskadefaget brukes det som elektrode ved tig-sveising.
TYKKSJIKTFYLLER
Fyller som kan påføres i svært tykke sjikt.
TYNNERE
Væsker som i tillegg til de løsemidlene som allerede finnes i lakken, gir lakken en form som gjør at den kan bearbeides. Tynneregenskapene henger nøye sammen med de stoffene tynnerne er satt sammen av, og de stoffene de skal blandes med. Tynnerne må være godt tilpasset det lakkmaterialet de skal fortynne, for at resultatet skal bli bra, og for at en skal få det nødvendige toleransespillerommet for bearbeiding av lakken. Tynneren er viktig når det gjelder bearbeidingstid, filmdannelse og gjennomherding.
TØRRSTOFFINNHOLD
Tørrstoff i en lakk er de delene som blir igjen etter at de flyktige stoffene har dampet bort. De forbinder seg gjerne med hverandre til en lakkfilm. I denne filmen inngår også fargepigmentene som en vesentlig faktor. Jo høyere tørrstoffinnholdet er ved en gitt viskositet, jo bedre er fyllegenskapene.
Tilbake til toppen

V

VANNFORTYNNBAR LAKK
Lakk som er fremstilt av spesielle kunstharpikser, slik at de blir vannfortynnbare. Disse lakkene kan være både luft- og ovnstørrende. Disse produktene brukes til både dekklakk og chassislakk, og til grunning i personbil- og nyttekjøretøyindustrien.
VEDHEFTREDUKSJON
Vedheften til en lakk har mye å si for holdbarheten (se avfetting). Grunningen spiller også en stor rolle. Her er det viktig å velge et riktig grunningsmateriale.
VISKOSITET
Dette er en betegnelse som forteller hvor tungt- eller lettflytende en væske er. Tungtflytende væsker har høy viskositet, og lettflytende har lav. Målingen kan skje i et viskosimeter. (Vi kjenner dette vanligvis som et beger som væsken kan renne ut av via et hull.) Europeiske produsenter benytter vanligvis et viskosimeter beskrevet i DIN 5311-normen. Dette viskosimeteret har en diameter på 4 mm på utløpshullet, hvis ikke noe annet er beskrevet. En måler så tiden det tar før begeret er fullstendig tømt. Tiden måles i sekunder, og måletemperaturen skal være 23 °C. Andre temperaturer kan gi avvik i tid.
Tilbake til toppen

W

WASHPRIMER/ETSPRIMER
Vedheftforbedrende, korrosjonshemmende forbehandlingsprodukt, for det meste på en to-komponentbasis. Etsprimer inneholder en syre som reagerer med grunningen og gir god vedheft. For god beskyttelse bør vi benytte en vanlig fyller over etsprimer.
Tilbake til toppen